Er ikke livet bra fantastisk?

Hva skjuler seg bak masken?

29. desember 2021 Rune Larsen

Off

eg mener at vi begår et stort selvbedrag når vi skjuler oss bak en maske for å filtrere bort sannheten om hvem vi er, bare for å passe inn. Virkeligheten, slik vi opplever den kan ofte være skapt gjennom andres øyne og ønsker om hvordan ting skal være, eller se ut. Fiskaren - et farlig forbilde Et forbilde representerer ofte noen man ser opp til og ønsker å imitere. I min oppvekst pleide vi å besøke mine besteforeldre i Vesterålen hver eneste ferie. Hjemme hos dem hang et maleri som gjorde et stort inntrykk på meg. Fiskaren, denne gamle, barske mannen med skjegg, pipe og sydvest, malt av nederlenderen Harry Haerendel. For meg, som da var en liten, lett påvirkelig gutt i et barskt miljø i Vesterålen, ble dette mitt virkelighetsbilde om hvordan verden skulle være. Ønsket om å være litt som denne mannen ulmet i underbevistheten min hver gang jeg begynte å møte motgang. Jeg lærte meg derfor tidlig å bite tennene sammen og ri av stormen. Påvirkning, eller vranglære? Filtrert virkelighet Dette er ikke et fotografi fra virkeligheten, men et maleri basert på kunstnerens illusjon av virkeligheten. Dette var nok til å danne mitt virkelighetsbilde, godt støttet av mange historier om menn som kom roende fra fjern og nær for å delta på Lofotfiske. Maleriet er hverken photoshoppet eller redigert på annet vis, men skal gjengi det som er ekte; et værslitt, usminket ansikt. Maleriet har endret mitt virkelighetsbilde, og har påvirket meg mer enn jeg kunne ant. Det ble også et svært giftig forbilde for meg. Jeg føler at det er viktig med et sunt forbilde. Det må være et som får mobilisert drivkraften i oss, og dermed får oss til å prestere bedre, ikke et som bryter ned prestasjonsevnen vår. Jeg har aldri drømt om å bli fisker, men dette maleriet har ubevisst utløst et ønske, ikke om å være mannen, men være det som maleriet representerer. Vrangforestilling Jeg hadde en vrangforestilling om at det var barskt å ikke være syk, at det var en form for svakhet. Å gå til legen var derfor et fy ord. Jeg levde hverdagen i komfortsonen. Den var stabil og jeg lykkelig uvitende. Jeg fikk meg derfor et kjempe sjokk da jeg som lyn fra klar himmel ble rammet av hjerneslaget i starten av livet. Jeg levde en lang stund i fornektelse og vantro over hva som hadde skjedd. Den Rune jeg valgte å vise verden, var den energiske og lykkelige Rune, som jeg trodde verden ville se. Selvbedrag Dette var bare første ledd i et større selvbedrag. Jeg kunne ikke innrømme at jeg hadde det vanskelig med meg selv. Denne fiskaren har vært destruktiv på flere måter, han har vært grobunn for en paranoia, der halen har logret hunden. Siden han representerer et abstrakt syn på hva barskhet er. Dette har ført til at jeg nå misliker å sammenligne meg med mennesker som er bedre en meg, jeg blir usikker på om deres «Persona» også er bygget på en løgn. dette bare fremhever bare mine usikkerheter og frykt for å ikke være god nok. Dette er fundamentalt feil på flere nivå. Det forutsetter at det er modig å ikke vise frykt, men for å vise mot må vi overkomme frykten. Da er feigt å skjule frykten for å fremstå som modig, det blir ikke tillitsvekkende. I min verden, en illusjon, skapt av denne Fiskaren, var det en styrke ikke å vise svakhet. Det viste seg å være feil. Jeg måtte innse at det er når man tør vise svakhet, man viser styrke. Det er lettere å få tillit til en person som tør å vise svakhet. Da jeg forsto dette, innså jeg hvor mulighetene lå, og dermed håpet om å skape en bedre fremtid for meg selv.

+ Read More