Vondt i viljen
Vondt i viljen, eller negativ drivkraft er de mekanismene hjernen benytter for å rettferdiggjøre alt en ikke har lyst å utføre. De kan enkelt lindres ved å finte
ut hjernen til å tro at det ikke er så ille.
Vondtet setter seg mellom ørene. Det er ingen smertestillende tabletter
som virker lindrende på disse smertene.
Nøler
Jeg kan dra en parallell mellom tilstanden “Vondt i viljen” og snoze (slumre)
knappen på vekkerklokken. «-jeg har planer om å gjøre det, men bare ikke
akkurat nå». Jeg trenger ikke fint vær for å nyte en dag ute. Ville du ha avbrutt filmkvelden for å gå en tur ut en iskald vinterkveld i januar? Ute
er det minus 15, stjerneklart og vind. Kulden og vinden kan du kle ute, men det frister kanskje mer å sitte inne. Det er nettopp på en slik kveld du kan få sett det magiske nordlyset danse over himmelen. Med vondt i viljen akkurat denne dagen, går du glipp av et majestetisk syn. Jeg har erfart at smertene er sterkest til jeg står i gangen med klærne på. Det er noen ganger fristende
å gripe etter lettvinte løsninger og snarveier for å slippe billigere unna. Dette mener jeg bare gjør vondt verre, og programmerer hjernen til å mislykkes. Det fjerner ikke roten til problemet, som ikke kan skjules for
evig. Før eller siden må også disse problemene håndteres.
Skulker
Skader på viljen blir en kronisk tilstand jeg befinner meg i når jeg ønsker å
unnslippe noe jeg ikke har lyst å utføre. Jeg liker å sikte høyt, noe som gjenspeiles i mitt mantra: « – det beste du kan gjøre er å utrette det ingen skulle tro jeg klarer!» Jeg kan derfor ikke holde meg under radaren, eller rettferdiggjøre unnasluntring og skulking. Det ser jeg på som stort
selvbedrag, og en kortsiktig glede/ komfort. Det blir som å tisse i buksa for å holde varmen; spille seg selv sjakk matt
Rehabilitering av vondt i viljen.
Det starter med et ønske om endring; jeg kan ikke endre på noe som ikke er galt. Jeg kategoriserer mine gjøremål i ville, burde og skulle, og prioriterer disse. Er det noe som må gjøres nå, blir det vanskeligere å finne argumenter for å unnslippe. Jeg flagger heller det jeg burde gjøre og leter etter argumenter for å få det gjort. Hva er det som får deg opp hver morgen?
«Snoze!», i dag blir jeg under dyna, det er en skikkelig drittdag. Jeg klarer ikke møte dagens realiteter. Nei, fysj og fy! Dette blir en selvoppfyllende profeti. Følelser er utrolig smittsomme. Dagen er min og jeg kontrollerer forutsetningene med mitt tankesett. Jeg klarer ikke å bygge en god
dag basert på en dårlig start. Enkelte kvelder gleder jeg meg så mye til neste dag at når jeg endelig våkner, er jeg gira og klar til å gyve løs på det verden kaster etter meg. Det er bare å fokusere på det gode, fremfor å fremheve bekymringer med å krisemaksimering.
Møter jeg verden morgengretten og sur, kan jeg ikke forvente mye medvilje i retur av menneskene jeg møter. Derimot de gangene jeg smiler til verden og sprer glede, blir jeg møtt med velvilje og får en mye bedre dag. Bekymringene og tiltaksløsheten forvitrer. Mine dager blir lettere å gjennomføre i et positivt miljø. Det gir meg godt humør og ekstra energi, litt som å sette penger i banken. Jeg merker godt snøballeffekten der positivitet avler mer positivitet, både hos meg, og hvordan det smitter over på andre.
Gode renter med andre ord.
Holdningsendring
Etter andre slag har jeg bevisst eliminert mentale barrierer og beveget meg lengre og lengre ut av komfortsonen for å utvikle meg. Dette har skapt en
holdningsendring fra KAN- IKKE, til KLART-JEG-KAN. Denne holdningen gjør meg mer bevisst på aktiviteter jeg mestrer, og jeg slipper å psyke meg ned med unnskyldninger og bortforklaringer. Når jeg eliminerer mentale barrierer, beviser jeg samtidig for meg selv at jeg KAN, selv de tingene hodet ikke hadde tro på. Dette gir bare en større drivkraft. Jeg vil ha mer og mer; blitt avhengig. Jeg liker alt som er gjort. Det kan jeg sette en strek over og slippe å tenke mer på. Derimot er det ting jeg ikke liker eller er uenig i, så er det mye lettere å lete etter unnskyldninger og bortforklaringer; et typisk symptom på vondt i viljen. Mentale barrierer, frykt og angst fremkaller også litt vondt i viljen og hodebry. Det jeg har gjort er å eliminere disse faktorene ved å gradvis mestre nye aktiviteter i trygge rammer. Dette gir økt selvtillit og lindrer vondtene. Jeg liker også å ta tak i utfordringene umiddelbart, før de stiger i omfang. Jeg har aldri vært spesielt god til noe. Det å ha vært middelmådig og ha kjempet meg gjennom barndommen har gitt meg en enorm viljestyrke. Jeg er derfor overbevist om at vi kan trene
opp viljestyrken med å senke barrierer som gir vondt i viljen, møte motgang og på den måten bygge mestringsfølelse og selvtillit.
Vondt i viljen er en mental tilstand som benytter unnskyldninger til å forbli i komfortsonen. Jeg er av den formening at det eksisterer to alternativer: å søke det behagelige, eller utfordre komfortsonen. For å døyve smerten midlertidig, finner jeg at det er så mye lettere å finne alternative
gjøremål, når det er noe jeg ikke vil gjøre. Da jeg skulle/burde lese til eksamen tror jeg leiligheten aldri hadde vært så ren før. Jeg
følte jeg hadde kontroll på stoffet, så da var det lett å finne på andre ting som «måtte» gjøres der og da. Kronisk vondt i viljen er ikke en anerkjent
diagnose og den beste medisinen på markedet er så enkelt som å presse seg ut av komfortsonen. Jeg valgte å vrake Initiativløs maximus porcus (sofagrisen) gjennom mitt mantra; -Det beste du kan gjøre er å utrette det folk sier du ikke vil klare. Bekjempe dørstokkmila ved å styrke selvtilliten gjennom mestring og tankesett, en holdningsendring.
Jeg erfarte fort under min rehabiliteringsprosess at det å strekke seg
etter det perfekte som miljøpåvirkninger har programmert meg til å strebe etter, gjorde vondtene i viljen større. Da jeg aksepterte min status og innså at det som var innen rekkevidde var godt nok, da var det lettere å innføre små tiltak for å lindre smertene. Jeg føler at argumentene jeg velger å
benytte, blir en selvoppfyllende profeti som styrer tankesettet mitt. Benytter jeg argumenter som taler for å forlate sofaen, blir jeg mere innstilt på å gjøre noe, selv det jeg dypest inne ikke ønsker. Det blir litt som barn som leter etter unnskyldninger for å bryte portforbudet. Når de bare har tilstrekkelig gode argumenter, blir det så mye lettere å være lengre ute. Helt til de lærer konsekvenstenkning. Hvis jeg skulle etablere en konspirasjonsteori, så ville jeg bare lete etter argumenter som bekreftet min teori og avvise motargumentene til alle som motbeviste den. Dette blir et stort selvbedrag, når benyttet i sammenheng med vondt i viljen. Av egeninteresse har jeg forsket litt på resultatet av for mye vondt i viljen. Jeg gjør meg selv en stor bjørnetjeneste ved å utsette det jeg ikke vil gjøre akkurat nå. Problemet blir ikke borte, det bare vokser i kompleksitet, og blir enda tyngre å ta tak i. Jeg mener derfor: Få det gjort, så er det et
mindre gjøremål på listen. Hver ting jeg kan stryke av listen, er et stressmoment mindre, og det får lindret litt på vondten å se at det hjelper å gjøre litt av gangen. Jeg oppnår mitt potensiale ved å vokse inn i mine mål og utnytte mine ressurser. Det er ikke latskap, bare mangel på gode
prioriteringer. Prioriterer også noen burde fremfor det som må gjøres. Velger de lettvinte løsningene, tar snarveier. Som istedet for å rydde, bare gjemme alt i skapet. Problemet er ikke borte, bare ute av synet. Før eller siden må dette også tas tak i hvis du skal få skapet tilbake, og dette skjer
alltid samtidig med alt annet jeg har utsatt. Jeg har en tendens til å bli rammet av tingenes iboende faenskap. Jeg finner motivasjon i konsekvenstenkning. Oppnår jeg en forbedring, eller har jeg bare en frykt for å unngå å feile? Positive resultater gir mestringsfølelse og selvtillit til å fortsette. Selvtillit og tro går hånd i hånd; tro på at jeg skal komme over kneika og innkassere utbytte av alt mitt harde arbeide. Men hva med de små dagligdagse tingene som vondtene utsetter, fordi alternativet er mer behagelig. Da tenker jeg, koser jeg meg virkelig så mye, at jeg er villig til å
betale prisen senere? Det ville være for jævlig om jeg ble umyndiggjort med verge fordi jeg har for vondt i viljen. Jeg har hatt dager der fatiguen har gjort meg fullstendig utmattet, men har ikke hatt samvittighet til å bli liggende i sengen. Smertene i viljen er sjelden større en konsekvensen av å overse dem. Det å sette seg urealistiske visjoner, kan ødelegge motivasjonen om de ikke innfris. Da er det bedre å sette seg en serie med delmål mot
visjonen. Målbar progresjon motiverer godt.
Stolthet
Hva om du på lillejulaften var så uheldig å rygge inn i en parkert bil. Det var tvilsomt at noen så det. Er det da stoltheten, eller frykten for konsekvensene som gjør at du lister deg stille hjem, eller sporer opp eier av bilen? Frykt skaper mye vondt i viljen min. Jeg har bare en liten protese til å beskytte hullet i kraniet mitt. Et fall kan derfor få fatale følger for meg. Jeg kvier meg derfor for å utføre enkelte ting i redsel for å falle. Mot til å være sårbar. Fremtiden ser lysere ut når jeg beveger meg ut av komfortsonen og mot lyset i tunellen.
Finte ut hjernen
Hvis jeg spør deg om å løpe et maraton, fremprovoserer det vondt i viljen? Hva om jeg spør om du gidder å løpe lengden av 179 gule striper? Det er litt mer overkommelig fordi vi har et forhold til det. Jeg kan da informere deg om at denne distansen tilsvarer en halvmaraton. Får du mere lyst nå til å fullføre hele maratonen? Det er bare 179 striper igjen. Se for deg mestringsfølelsen etter å ha fullført. Har du ikke litt lyst på skryterettighetene? Det er ikke kollagener, eller lektiner som hjelper
deg til å fullføre dette målet, men et skifte i tankesettet. Jeg kan dessverre ikke hente ut større utbytte enn innsatsen jeg legger inn.
Vondt i viljen reduserer bare utbyttet mitt. Det blir litt som å jobbe på akkord. Jeg kan ikke kreve lønn for det jeg ikke produserer.
Mitt største problem med vondt i viljen er at jeg er livredd for å stagnere. Jeg ønsker å utvikle meg og ønsket trumfer alltid vondtene. Mitt ønske om å gjøre det godt på eksamen gjorde at jeg prioriterte studering fremfor andre gjøremål. Frykt for konsekvenser kan gi vondt i viljen og uønsket utfall.
Negativ drivkraft
Drivkraft er svært individuell. Negativ drivkraft kan skapes av faktorer som
motivasjon, holdninger og verdier.
Andre underliggende årsaker
Jeg har lyst til å være med på mer enn kroppen min tillater. Det trenger ikke være vondt i viljen som fratar meg muligheten til å være med på aktiviteter. Noen ganger kan det være andre underliggende årsaker som forhindrer meg i å delta.
