Hva skal til for å bli tilfreds?
Det er overhengende stor fare for at vannet smaker like jævlig på andre siden av bekken også. Jeg liker ikke tanken på at det bare er det andre ser som definerer meg som person. Derfor mener jeg at det er alt vi sier og gjør som portretterer oss og ikke bare det vi ønsker det skal være. Jeg har derfor et ønske om å fremstå ufiltrert og ekte.
Selvbedrag
Jeg mener at å utgi seg som noe en ikke greier å leve opp til gjennom handling og, eller prøver å få utløp for gjennom et markeringsbehov, blir litt som å posere i keiserens nye klær. Bedrageriet blir lett å gjennomskue og slår tilbake på en selv. Hvis kostnaden blir å ofre egen integritet, troverdighet og tillit på ferden, er jeg redd for at en konsekvens blir ekskludering og tap av respekt. Hvem ønsker å inkludere noen som opptrer falskt og ikke er til å stole på? Hvor mye risiko er du villig til å bære på jakten etter egen selvrealisering?
Jeg vil aldri bli tilfreds av å få noe jeg ikke har fortjent, eller av å søke lettvinte løsninger og snarveier, som for meg gir en bitter ettersmak. Mestringsfølelsen blir så mye større når jeg har jobbet hardt og virkelig fortjent noe jeg har drømt om.
Mitt kryptonitt er unnskyldninger, vondt i viljen og bekymringer. Disse skaper mentale barrierer som forkludrer mine valg. Jeg bryter disse ned gjennom mine prioriteringer, opptjent kunnskap og erfaringer.
Jeg finner at det ofte må kraftigere lut til for å utfordre komfortsonen og bryte ned mentale barrierer, men til gjengjeld ligger det da en økt gevinst i form av mestring, utvikling og styrket selvfølelse. Sofaen er behagelig, men tilbyr kun kortsiktig tilfredshet uavhengig av hvor lenge man ligger. Da ville jeg heller gjort som gladlaksen, svømt motstrøms til jeg fant en egnet gyteplass.
Se for deg at du er ute og kjører og kommer til et veikryss. Du er usikker på veien og ringer 10 venner. 1 sier at du bør ta til venstre og resten mener du bør ta høyre. Du kommer aldri til å få vite hva som skjuler seg bak veien til venstre. Hvilken vei tar du? Venstre kan i ettertid vise seg og være et klokere valg som gir bedre gevinst på sikt, men velger du høyre bare fordi flesteparten sier det? Hvilke kvalifikasjoner og troverdighet har de til å vite hva som er best for deg? Hva om de bare rådet deg ut fra egne preferanser og verdier? Jeg ville blitt mest tilfreds av å ta det valget som var best for meg, ikke nødvendigvis mest populært ut fra hva andre ønsker seg.
Her er mitt beste råd ikke å oppfylle andres drømmer. Ta et skritt tilbake, evaluer muligheter og finn et bedre alternativ med utgangspunkt i egne egenskaper og lidenskaper. Prøv å overraske andre med noe du har lidenskap for, og dermed større sjanse å lykkes med. Det er så mye lettere å lykkes når drømmen er drevet av noe en har apetitt og lidenskap for, som er drevet av gode, sunne verdier. Herav mitt mantra: «-De største gleder i livet består i å utrette hva folk sier du ikke vil klare!»
Jeg mener at autentiske bekreftelser ikke kan oppnås med å sette et filter på sannheten, eller ved å telle antall tomler, men gjennom følelsen av faktiske oppnåelser, utrettet av å investere blod, svette og tårer. Det er her selvfølelsen og tilfredsheten blir velfortjent, ekte og oppriktig.
Forutsetninger
Selv om jeg fortsatt ikke har de samme forutsetninger til å dra på toppturer lengre, så kan jeg fortsatt nyte naturen og stillheten på andre måter. Det er flere steder i mitt nærmiljø, der vi kan kjøre bil nesten helt frem. I tillegg så har jeg min egen hage der jeg kan campe og lage leirbål i bålpanna, eller strekke opp hengekøya mellom noen trær. Mulighetene eksisterer bare jeg er villig til å benytte meg av dem. Det er så lett å sammenligne seg med andre som kan gjøre alt vi ønsker, men det eneste vi oppnår da er misunnelse og dårlig selvfølelse. Jeg pleier å flagge mulighetene fremfor begrensninger. Bare å synliggjøre alt jeg fortsatt kan gjøre for meg selv gjør meg mer tilfreds enn å grave meg ned i selvmedlidenhet og la begrensningene skjule muligheter. Begrensningene som hoper seg opp bare pulveriserer viljestyrken min.
Fight or flight
Slik jeg så det, hadde jeg to muligheter da verden rundt meg kollapset. Jeg kunne enten ta ansvar ved å eie egne problemer og jobbe mot en løsning, eller benekte at jeg hadde et problem, men å lukke øynene gjorde meg ikke noe lykkeligere. Mestret jeg problemet ved å selv finne en løsning, beviste det både ovenfor meg selv og andre at jeg kunne.
Det å motbevise andre ga, og gir, meg en tilfredshet som penger ikke kan kjøpe.
Hvorfor sammenligne seg med andre bedrestilte. Det fremhever bare egne bekymringer og er lite tilfredstillende. Jeg vil heller fokusere på hva jeg har å være takknemlig for. Hvis vi tenker oss at gresset på andre siden, er brunt og avsvidd, må jo vi ha det bedre. Det er mye i mitt liv jeg er misfornøyd med. Jeg har funnet mye trøst i at det alltid er noen som har det mye verre enn meg, som gjerne heller ville stått i mine sko. Jeg måtte til slutt senke mitt overordnede mål ved å dele det opp i mindre, lett oppnåelige mål, for å bygge mestring og se progresjon. For meg er drømmer et mål som jeg kan strekke meg etter. Det er viktig med drømmer, de gir oss noe å strekke oss etter, men jeg mener drømmer bør være ekte, oppnåelige og basert på virkeligheten, ikke på andres idealer. Jeg mener ikke at vi skal slutte å drømme, men ha egne, realistiske, oppnåelige drømmer. Det er mye jeg vil ha, men lyst og drømmer trenger ikke være synonymt. Vi kan ikke få alt vi har lyst på. Her mener jeg følelsen av tilfredshet er så mye større når jeg har jobbet hardt for noe og får det jeg har fortjent på ærlig vis.
Jeg er påpasselig med å la mine drømmer være rotet i noe ekte, som ikke er filtrert av andres idealer, men tuftet på mine verdier og mitt verdisyn, mine forventninger og mitt tidsperspektiv. TTT(Ting Tar Tid). For å oppnå en drøm, er jeg alltid beredt til å legge ned den tiden det tar. Hvis jeg sår et frø i dag, må jeg bidra med de nødvendige ressurser (tid, vann, varme og lys) før jeg kan høste fruktene. Er forventningene realistiske? Jeg kan ikke høste mer enn det jeg har investert av ressurser.
Ikke la andre definere hvem du skal være!
Det er summen av alt du sier og gjør som definerer deg som person og ikke det du ønsker at andre skal oppfatte deg som. Det nytter ikke å late som man er noe, når en går rundt i Keiserens nye klær og sannheten er synlig for alle. Det blir bare et stort selvbedrag. Jeg hadde fått skader også av litt kosmetisk natur, og jeg klarte ikke å opprettholde illusjonen om den barske Rune. For å opprettholde den, måtte jeg bedrive selvbedrag. Hvorfor pynte på sannheten i stedet for å konstruere en ny identitet, gjennom og innse egne feil og mangler.
Dagens teknologiutvikling har gjort oss til eksperter i å bedrive selvbedrag. Jeg savner litt den brutale sannheten.
Jeg føler at vi er så sultne på anerkjennelse at folk er programmert til å applaudere. Jeg har gjentatte ganger bedt om konstruktive tilbakemeldinger for å utvikle meg. Da har folk blitt satt ut, akkurat som om det er et fremmedord. Det virker som de tror jeg bare fisker etter skryt.
Jeg ønsker ikke å la alle trollene som står og buer, buekorpset, en klan med igler som fremmer seg selv med å nedverdige andre, rekruttere flere gjennom å definere hvem vi skal være og hvordan vi skal leve.
Behov
Hvis jeg tenker over det, så har jeg tross i alt jævelskapen jeg står i, mye å være takknemlig for. Det er mange som heller ville vært i mine sko.
Når jeg fokuserer på det, blir mine bekymringer ganske uvesentlige i den store sammenhengen. Jeg har tak over hodet, mat på bordet og et godt lag rundt meg, så mine sosiale behov er dekket.
Jeg kan starte med meg selv. Hvis jeg liker meg selv, retter meg opp og utstråler stolthet for den jeg er, og ikke prøver å projisere enn filtrert sannhet, så er det større sjanse for at andre også liker meg. Hvorfor skal andre like meg, hvis jeg selv er utilfreds og ikke tør å skinne?
Økonomisk trygghet er viktig behov som må dekkes, men i denne sammenhengen betyr det ikke å ha ubegrensede midler, men en fornuftig forvalting av de man har.
Forventningspress.
Jeg føler jeg mister min identitet om jeg bare skal speile andres idealer og opptre som en marionette bare for å leve ut andres drømmer. Her er mitt beste råd å ikke oppfylle andres drømmer og ikke skryte av ting, men bevise gjennom handling.
Suksess-jaget.
Da jeg bodde i Australia var det tradisjon å kjøre rundt i ulike bydeler for å se på julelysene i desember. Her konkurrerte naboene om å ha de best dekorerte husene. Slike materialistiske konkurranser kan vi også se i skolegården, i lokalmiljøer og på arbeidsplassen.
Jeg klarer ikke å finne noen sammenheng mellom suksess og tilfredshet. Selv suksessfulle personer er ikke immune mot tragedier og traumer. Jeg registrerer ofte at mediene rapporterer om kjendiser som sliter med det ene og andre. Da konkluderer jeg med at gresset ikke nødvendigvis er så mye grønnere på den andre siden, en flott fasade er ingen erstatning for å være tilfreds. Jeg med mine funksjonsnedsettelser har forutsetninger for å leve et mer tilfreds liv enn hva penger kan kjøpe. Forutsetningene ligger i hvordan jeg forvalter mine ressurser. Jeg velger å fokusere på utvikling, mestring og hverdagslykke.
Jeg kan ikke leve opp til samfunnets idealer lengre, så det nytter ikke å jage etter dem. Det medfører et mas og jag som bare stresser meg opp.
Tilfredshet for meg er å falle til ro og slippe å være på søken etter noe bedre hele tiden. Dette gjelder ikke for utvikling, fordi det krever kontinuerlig jobbing for å ikke stagnere. Jeg ønsker å være stolt av det jeg har oppnådd. bringer meg en indre ro. Naturen dømmer ingen og er umulig å konkurrere med. Naturens vakre farger, stillhet og ro. Nyter jeg best omringet av den.
Jeg vil påstå at det ikke er urettferdig om gresset er grønnere på andre siden, men heller at det kan være en konsekvens av godt vedlikehold, vanning, gjødsling og hardt arbeid?
Jeg føler at ekte bekreftelse og anerkjennelse kan ikke måles med å sette et filter på sannheten og summere antall tomler og reaksjoner, men gjennom følelsen av faktiske oppnåelser, utrettet av å investere blod, svette og tårer. Jeg foretrekker å få anerkjennelse for alle mine kjernekvaliteter og bruke mine egenskaper til å utrette noe godt, gjerne større enn meg selv.
Trygghet
Jeg føler meg trygg i mine valg og slipper å se meg tilbake og frykte eventuelle overtråkk.
Jeg kan ikke tilfredsstille andres drømmer og idealer.
Jeg ville ikke vært spesielt stolt av meg selv, hvis alt jeg hadde oppnådd var å oppfylle andres idealer.
«-Hvis bare jeg hadde hatt…, så ville alt bli så mye bedre» Nei. Jeg tror ikke det. Jeg tenker det er bra å ha noe å strekke seg etter. Jeg vil ikke ha fått servert alt jeg drømmer om. Da ville jeg ikke følt at det var fortjent. Jeg vil heller kjempe for det. Da smaker det så mye bedre.
Fred kommer i mange ulike former, for meg kan det være fred og ro i naturen, rundt et leirbål. Dette har jeg masse tilgang til.
Lykkelig
Jeg trives godt som inspirator ,og bare tanken på at jeg kunne gjøre noe godt for andre, føltes utrolig tilfredsstillende og var et fagfelt jeg ønsket å utforske videre. Dette gjør meg veldig lykkelig. Jeg ønsker ikke å stagnere i en tissekonkurranse for å markere flest lyktestolper for å gjøre andre sjalu. Det gjør meg mye lykkeligere å inspirere andre til vekst. Denne lykken gjør meg mer tilfreds enn å promotere en falsk fasade. Jeg finner stor glede i å utrette noe større enn meg selv. Jeg mener at jeg i dag besitter en kunnskap som verden trenger. Jeg finner det mer tilfredstillende å dele denne til kollektiv glede, enn å berike eget liv på jakt etter perfeksjonismen slik andre ser den.
Previous Post
Next Post