Blir vi hengende litt kronisk bakpå?
Er vi fintet ut av en splitt og hersk teknikk der andre vekstmuligheter har blitt annektert? Trenger vi en diplomat til å samle kreftene og styre skuta mot et felles mål? Vi har mye å tape og brenner mye energi på å stå i forsvar. Er dette riktig fokus, eller bør vi se på løsninger og skape muligheter? Jeg liker inkludering som styrker fellesskapet; en kultur der vi gir av våre talenter for å styrke laget, ikke konflikter, type øye for øye som bare konkurrentene høster fruktene av. Styrken i samarbeids- og delingskulturen ligger i de alliertes mangfold. Er muligheter bare blitt en klisje for hva vi kan skape sammen?
Muligheter
Hvordan finne disse mulighetene?
Kan vi klare å se forbi våre tilbakeskritt og i stedet skape begeistring rundt vår fremtid?
Den dagen jeg mistet tilgangen på å leve eget liv, fikk jeg ganske mange begrensninger og fremtidsutsiktene så mørke ut. Den dagen jeg klarte å se forbi begrensningene, startet mulighetene så smått å avdukes. Vi må ta ansvar for egne problemer. Vi må trene på å eliminere de mentale barrierene som skaper begrensninger. Jeg velger å se på det som at jeg har noe alle andre mangler; tid og tålmodighet til å tenke de lange tankene. Det er en mulighet og gjør meg til en ressurs.Ta, da!
Behov
Du kan ikke kjøpe alt du ønsker deg og må prioritere hva som er viktigst. Hvilke behov må dekkes? Er vi tjent med å bygge en ukultur tuftet på nedarvede holdninger og konflikter, eller skal vi sammen bygge et harmonisk lokalsamfunn? Siden steinalderen har mennesker samlet seg rundt bålet og delt kunnskap om hvordan vi best løser utfordringer til fellesskapets beste. Det er uungåelig at vi ikke på et eller annet tidspunkt må se oss om etter potensielle alliansepartnere som kan bistå oss med måloppnåelse.
Hva legger du til grunn for suksess? Er det kun å være best, ha status, unngå å stagnere, eller å ha overskudd til uforutsette hendelser? Det handler ikke om å slite seg ut på å vinne hver eneste kamp, men å velge den kampen som tipper resultatet i vår favør, slik at vi kan avansere videre. Vi spiller nå en kamp ingen kan vinne. Seieren går til tilskuerne. Hvilket samfunn ønsker du at dine barn skal vokse opp i? Jeg tror vi trenger et attraktivt samfunn med gode utviklingsmuligheter. Det innebærer å inngå noen kompromisser. Vi kan ikke la oss bli bøllet rundt og miste alt, da blir vi akterutseilt. Vi må kreve noe i retur å bygge morgendagen på.
Tankesett
Fortiden får vi ikke gjort noe med, men vi kan ta noen aktive valg for å skape en bedre fremtid for oss og de som kommer etter oss. Burde jeg fokusere på sorgen over alt jeg har mistet eller fokusere på alt jeg har å være takknemlig for? Hvilket tankesett tror du skaper størst utvikling på sikt? Hvilke barrierer kan vi sammen mestre for å avansere og skape begeistring og patriotisme rundt vårt lokalmiljø? Hvordan kan vi ansvarliggjøre narsisister? Hvem ønsker vi å samle rundt meglingsbordet? Parter som bedriver trenering og manipulasjon kan rød flagges. Det må ligge tillit i bunnen for å skape trygghet ,tilhørighet og et idyllisk fellesskap. Et sted der vi har trygghet i mengden. Dersom du frykter for fremtiden støtter du ikke da lojalt opp om laget og styrker laget inn mot en bedre fremtid, støtter du ikke da lojalt opp om og styrker laget mot en lysere fremtid? Ekte nord-norsk gjestfrihet kan bidra til å styrke relasjoner og bygge broer. Et nettverk med mangfoldig kompetanse og ressurser å spille på. Sammen kan vi bryte barrierer, se løsninger og skape muligheter, knytte sterke bånd og realisere målsettinger. Kan vi ikke dele kompetansen vi besitter i en felles dugnad for å styrke vår levestandard? Å sitte å ruge på kunnskapen gir lite makt, men å invitere andre inn i våre hoder og sparre litt rundt muligheter, kan bidra til økt verdiskaping. En god ide trenger en rugekasse for å blomstre. Jeg har en teori om at vi kan snu splitt og hersk teknikken til vår fordel. Våre faktiske evner blir sterkt undervurdert gjennom splittelser, men om vi kommer sammen som en styrket enhet, er vi mer motiverte til samarbeid og utvikling, til å beseire ulven.
Til ettertanke
Jeg sitter ikke på alle svarene, men ønsker å starte noen refleksjoner for å kunne løse floken vi står i. Klarer vi å se forbi det åpenbare? Askeladden er en god rollemodell. Han ofrer mye på sin vei for å hjelpe andre. Til gjengjeld ender han opp med prinsessen og halve kongeriket. Moralen er at vi må slå ring omkring disse hverdagsheltene, løfte dem frem i en felles dugnad. Jeg mener at disse strør om seg med hverdagsmagi og er til inspirasjon for oss alle. Lagfølelse og tilhørighet er viktig for motivasjon og prestasjon. Tenk hva du, jeg og vi to kan utrette i fellesskap.
Previous Post
Next Post