Selvledelse starter i tankesettet
Forestill deg tankene som en vekt. Velger du da å gi energi til de tankene som løfter deg opp, eller dem som holder deg nede? Valget er ditt for å få balanse i tankesettet.
Holdninger
Å tenke er å velge hvor du setter oppmerksomheten din. Hva tror du vil gi deg mest , å fokusere på problemer, eller på løsninger og muligheter? Hvert eneste irritasjonsmoment skaper ubalanse i gledesopplevelsen.
Jeg har forsonet meg med at livet er uforutsigbart. Nettopp derfor kjenner jeg behovet for å ta kontroll over det jeg faktisk kan påvirke: hvilke tanker jeg gir energi til. Se på logoen min, vekten, den trosser alle fysiske lover. Loddet henger høyt, løftet av en tom skål. Tenk at loddet representerer en klump om foten, alle utfordringene som tynger oss. For meg er det tapet av mitt selvstendige liv.
Hjerneprogrammering
Hvor mye mestringsfølelse måtte jeg fylle i den tilsynelatende tomme skålen for at vekten skulle finne balanse igjen? Mye progresjon. Men det var nettopp den prosessen som gjorde meg tilfreds med livet slik det er i dag.
Så hva med deg? Hvilke små hverdagsgleder kan du fylle i din tomme vektskål for å løfte loddet opp fra bakken, og ut av sinnet?
Forutinntatt
Selv om vi kjenner klumpen om foten altfor godt, er jeg redd vi gjør oss selv en bjørnetjeneste når vi gir den for mye oppmerksomhet. Overdreven fokus på problemet trener hjernen til å fremheve nettopp utfordringene, ikke løsningene. At vi ender opp i en situasjon der vi ikke ser løsningen for bare trær. Derfor valgte jeg å tvinge hjernen min i en annen retning. Jeg begynte aktivt å stille spørsmål som: Hva hjelper? Hvordan løser jeg dette med å mobilisere egne ressurser?
Aktive valg
Slik lærte jeg å fylle skålen og få vekten til å balansere. Mine erfaringer tilsier at første steg i selvledelse er å bli kjent og ta kontroll over hodet ditt. Vis hvem som sitter ved roret i ditt liv. Fokusere på oppmuntrende tanker som gir følelsen av å være tilstrekkelig. Som tittelen på bind 2 av min selvbiografi, Hell i uhell, gjenspeiler, har jeg valgt å fokusere på hvor heldig jeg har vært. Dette kunne ha endt så mye verre. Jeg tror det er en sunnere tankegang enn å dvele ved hvor vanskelig alt er , fordi det gir rom for mestring, perspektiv og takknemlighet. Jeg har alltid vært bevisst på hvem jeg sammenligner meg med. Det har betydning for tankesettet. Ser jeg oppover, vokser usikkerheten når jeg ser alle uinnfridde forventninger. Ser jeg nedover, ser jeg alt jeg allerede mestrer og kan være takknemlig for.
Verdiladet språk
Jeg misliker ordene ‘flaks’ og ‘uflaks’. For meg er uflaks ofte bare en merkelapp vi setter på hendelser vi ikke liker eller ikke vil identifisere oss med. Flaks, derimot, er ofte noe vi tilskriver andre, noe vi gjerne skulle hatt selv.
Mentale muskler
Å endre tankesettet krever innsats. Men det er et ubehag i bedringens tjeneste, en investering i å bygge mentale muskler.
Previous Post