Tillitsrommet
Vi hører om prestasjon, effektivitet og resultater, men blomstrer ikke under frykt og sosial usikkerhet, men når vi opplever tillit, tilhørighet og trygghet nok til å høre til.
Forestill deg at du skal fremforhandle en fredsavtale som gjenåpner Hormuzstredet. Dersom mistillit, frykt og skjulte agendaer preget rommet, ville de fleste avtaler mislykkes. Tillit er byggestein i alle relasjoner.
Vennskap
Jeg tror ikke konflikter oppstår fordi vi vil hverandre vondt, men fordi ord, kroppsspråk og intensjoner blir feiltolket. Klar og tydelig kommunikasjon er viktig dersom vi skal bygge tillit, forståelse og gode relasjoner. Troverdighet handler ofte om de små tingene vi gjør over tid. Når folk opplever at vi er ærlige og møter andre på en ordentlig måte, skaper det trygghet og respekt. Å vise at man setter pris på å bli inkludert, anerkjenne innsatsen til andre eller se forsøket bak resultatet, kan være avgjørende for hvordan relasjoner utvikler seg. Det gjør det lettere å være seg selv, senke skuldrene og bygge relasjoner som varer.Vennskap er ikke en gave. Det bygges over tid gjennom tillit, omtanke og viljen til å stille opp for hverandre. Gode vennskap handler ikke om jeg, meg og mitt, men om vi, oss og vårt. Gode venner tør å være ærlige når det trengs. Noen ganger handler det om å luke bort det som kan skade, andre ganger om å gi støtte og oppmuntring. Kanskje er det derfor ekte vennskap kan ligne på hagearbeid. Man hjelper hverandre med å fjerne ugresset, samtidig som man gir næring til det som skal blomstre. Å få tillit til å være en venn er derfor ikke en selvfølge, men en ære. Jeg tror ikke at noen blomstrer alene. Vi vokser i møte med mennesker som gjør oss trygge nok til å være oss selv. Hva skjer med et menneske som hele tiden må passe på ordene sine; som kjenner behov for å forklare seg før noen har stilt spørsmål? Over tid gjør utrygghet noe med oss, og vi sier det som forventes. Vi holder litt tilbake fordi mennesker sjelden våger å være åpne hvis de frykter å bli vurdert, avvist eller stå alene. Tillit virker motsatt. Det gjør det mulig å senke skuldrene og møte opp som seg selv. Å innrømme feil uten å miste verdi. Å stille spørsmål uten å føle seg liten. Først da kan mennesker bidra med hele seg, ikke bare den delen som føles trygg nok til å vise frem. Ensomhet handler ikke alltid om å være alene. Noen ganger kan man stå midt blant mennesker uten å føle tilhørighet.Derfor kan tillit være noe av det viktigste vi bygger mellom oss. Se for deg at du sitter på innbytterbenken, er du ikke da fortsatt en del av laget og med samme drakt? Bare venter på muligheten til å vise hva du kan.
Lagånd og lederskap
Fotball-VM står for døren, og ingen lag vinner med 11 spisser. Laget blir først farlig når ulike styrker får spille sammen. Noen må holde igjen og skape rom, og noen må gjøre den usynlige jobben som får helheten til å fungere. Det er i samspillet mellom mennesker, ikke bare i enkeltprestasjoner, at de største resultatene skapes. Tillit mellom spillerne gjør at man tør å spille hverandre gode, i stedet for bare å spille for seg selv. Vi må gi hverandre trygghet/gjøre oss tilgjengelige og lytte. Å lytte handler ikke bare om å høre ordene, men å forstå hva som blir sagt.
Tillit bygger relasjoner som skaper gode arbeidsmiljø. Jeg mener ledelse handler i stor grad om å bygge mennesker, ikke bare systemer. Lederskap er ansvaret for å hjelpe andre til å utvikle seg. Kan en leder også være en god venn? JA. En skal ikke være sjef og dele ut ordrer; det skaper bare distanse. Men en leder må vise vei og forme en kultur som utnytter ferdighetene vi har sammen. Tro på å spille hverandre gode. Opplevelse av tilhørighet påvirker trivsel og mental helse. Noen sier at mennesker blir sterke av press. At hardere krav skaper hardere mennesker. Men de fleste av oss har sett det motsatte: hvordan skuldre hever seg når rommet blir utrygt. Hvordan stemmen blir lavere rundt bordet. Hvordan mennesker begynner å beskytte seg selv i stedet for å bidra.
Noen arbeidsmiljøer minner om vinterjord. Alt er teknisk sett intakt, men ingenting vokser. Folk møter opp, leverer og går hjem. Ikke fordi de mangler evner, men fordi de mangler trygghet. For selv den sterkeste planten slutter å strekke seg mot lyset dersom den stadig står i trekk.
Vi blomstrer ikke under frykten, men når vi kjenner at vi hører til. Den usynlige kraften som avgjør om mennesker tør å tenke høyt, stille spørsmål eller innrømme feil. Uten tillit begynner mennesker å bruke energi på selvbeskyttelse. Med tillit begynner de å bruke energi på hverandre.
Det er kanskje derfor noen ledere skaper stillhet i rommet, mens andre skaper liv.For vi merker forskjellen på å bli vurdert og å bli sett. I et miljø der feil blir brukt som ammunisjon, og et miljø der feil blir brukt som læring. Det ene gjør mennesker mindre. Det andre gjør dem modigere.
De beste miljøene består ikke av de flinkeste menneskene, men av mennesker som vil hverandre vel. En gruppe mennesker som bestemmer seg for å utvikle seg sammen, kan utrette langt mer enn enkeltindivider alene.
Et lag blir sterkt når mennesker våger å være ulike uten å frykte konsekvensene av det. Når den forsiktige tør å snakke. Når den slitne tør å si ifra. Når den nye tør å komme med en idé før vedkommende kjenner alle kodene i rommet.Psykologisk trygghet høres mykt ut, men er viktig. Uten trygghet forsvinner initiativet først. Deretter kreativiteten. Til slutt forsvinner tilhørigheten. Og mennesker som ikke føler tilhørighet, begynner sakte å trekke seg bort mentalt lenge før de gjør det fysisk. Det er derfor ledelse ikke bare handler om å styre retning. Det handler om å skape klima. En leder kan være dyktig til strategi og samtidig skape kulde rundt seg. Akkurat som solen kan skinne på et islagt vann uten at noe trenger ned. Det er først når mennesker opplever varme nok til å senke skuldrene at røtter begynner å feste seg. Ingen blomstrer alene. Ikke i familier, ikke i lokalsamfunn og heller ikke på arbeidsplassen. Mennesker vokser i miljøer der de tør å være mennesker og ikke maskiner. Kanskje er det der moderne ledelse begynner: ikke med kontroll over mennesker, men med evnen til å få mennesker til å føle seg trygge nok til å bidra med det beste i seg selv. De sterkeste menneskene er sjelden dem som klarer alt alene. Ofte er det mennesker som har hatt noen rundt seg som lyttet, støttet og trodd på dem.
Kanskje begynner alt med spørsmålet:
Klarer jeg å leve opp til det jeg forventer at andre skal være?
Previous Post